2006/04/15
Bitterhetens pris
Man prøver å forstå, men innser fort at man ikke makter å stå mellom to mennesker som egentlig burde stå hverandre nær. Jeg snakker her om ei mor og hennes datter. De mistet begge ei kjær datter/søster for snart 19 år siden. Dattera vil så gjerne at mor skal komme, men mor vil ikke. Hvorfor er det slik? Det som skjedde kan ikke forandres på. Barnebarna savner sin mormor. Ja de kan jo dra oppover, men vil samtidig at mormor skal komme nedover. Hvem skal de tro på? De vet mye av det som engang skjedde og forstår mormor, men kan mormor forstå dem?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Her virker det som om det er mange som betaler bitterhetens pris. Det du skriver viser hvor viktig det er å bearbeide livets traumer. Om nødvendig å ta imot hjelp til det.
Bitterhet kan være en hindring, som du illustrerer. Kanskje bitterhet er innkapslet sorg?
Heisann.
Fint at du tar opp et tema som dette. Det er dumt når to som egentlig burde stå hverandre nær ikke gjør det. - får håpe at det ordner seg for dem.
Hilsen Elisabeth
(Håper vi sees på disno.abcblogg.no)
Legg inn en kommentar